Fra Mali til Spjelkavik

Misjonær Alf Halvorsen fra Normisjon taler på Spjelkavik Bedehus søndag 12. januar. Gro Hofseide deltar med sang.

-Fremdeles roper denne verden på mennesker som vil gå ut av komfortsonen, og som vil ta bryderiet
med å bli som barn igjen. For det må du om du vil lære et nytt språk, sier Alf Halvorsen.

Mali-misjonæren og teologen veksler mellom et liv som pastor i Lyngdal Bedehusforsamling, arbeid i Mali
og emissærreiser i Norge. Terrorismen i Mali har jagd misjonærene over grensa til Senegal, der ulike
folkegrupper med 58 ulike språk venter på å høre evangeliet.
-Og landet er åpent. Men det er varmt, og det er ugjestmildt på mange måter. Det er tørt, støvet og med
mange ukjente sykdommer. Så lenge misjonsoppdraget ikke er oppfylt, trenger vi tusenvis av nye
misjonærer som er villige til å krysse grenser, sier Halvorsen.

Behov for emissærer
I helgadeltar han på Mannsmøte på Brusdalsheimen før han kommer til Spjelkavik Bedehus.

-Hvorfor er det så viktig med emissærer og forkynnere?
-I storhetstida for emissærene var de stadig på reiser og var sammenhengende på møteuker. Mange eldre
mennesker kan med stor glede huske at de har huset emissærer. Det var det som etter mitt skjønn bygde
opp den viktigste bevegelsen i Norge. Den kjente amerikanske pastoren, Rick Warren sier at riktig
forkynnelse forandrer mennesker. Det er en enorm viktig faktor også i samfunnsforandringer, sier
Halvorsen som mener forkynnere må være bevisst denne rollen.

Kunne tidens språk
-Noen karikerer de gamle emissærene. Hva slags emissær er du?
-Det er viktig er å tale tidens språk. Vi skal ikke bare oversette og lære oss et språk ute i Mali. Vi skal også
oversette evangeliet til nye tider. Tidene forandrer seg og språket forandrer seg. Vi er kalt til å lære dette «språket», slik at vi formidler noe som oppleves kjent. Det gjelder både i misjonen og det gjelder i møte med nye tider.
-Hvilket «språk» er det nordmenn snakker i dag?
– Det er ikke en selvfølge at alle forstår bibelske uttrykk og «Kanaans Språk» i våre dager.  Vi må ikke bare må være godt kjent i bibelen, men vi må også følge med på nyhetene. Vi må følge med på CNN, Dagsrevyen og gjerne det som skjer lokalt for at vi kan «oversette» Jesu Ord og Jesu kall inn i en moderne
og lokal sammenheng. Det er også kallet vårt. Det er å være «jøde for jøder og greker for grekere», som
det står i bibelen og være 2018-menneske for 2018-mennesker.

Tannløs forkynnelse
-Er det noen spesielle behov det norske samfunnet trenger i dag?

-Det som er interessant er at du kan dra fram en preken fra 40 år tilbake, pusse litt på språket og
uttrykkene, og folk vil si: «Dette her var sterke saker». Det som før var en selvfølge av fundamental, evangelisk teologi er i dag så lite kjent at det kommer som en overraskelse på mange, dessverre. Det
verste vi kan gjøre er å følge med den store hopen og være så politisk korrekte at det ikke finnes brodd
igjen i det som forkynnes. Vi lever i en tid da folk lever under Guds dom, for eksempel når det gjelder
samlivsetikk og fråtseri. Ikke minst er vranglæren utbredt i form av et tannløs imøtekommelse av alle
mennesker. Mye forkynnelse er en slags terapi for hverdagsmennesket for å prøve å gi folk livsmot i
stedet for å kalle dem til å vende. Vi skal ha skatten i himmelen og vente på den Jesus som skal komme
igjen. Vi skal bruke tiden til å vinne mennesker og leve et liv som er til Guds behag.

Psykologisk kvakksalveri
-Er det galt å gi folk livsmot?
-Det skal man gjøre, men ikke på de betingelsene som man gjør. Man driver psykologisk kvakksalveri. Man
er kjempefornøyd når folk etter en ulykke eller tragedie kommer og tenner lys i kirkene våre og synes det
er så fint at kirken blir brukt. Men det kunne man gjort på en skole. Kirke har et annet kall. Vårt kall er å gi
mennesker «klar og usvikelig», for å bruke et gammelt ord fra den svenske predikanten Rosenius,
veiledning til fred. Ingen ting er bedre terapi enn det. Har vi fred med Gud, er det mange ting som får
positiv virkning på det horisontale plan.

Ubibelsk mannsideal
-Hvilket forhold har du til mannsmøtet?
-Jeg har vært på mannsmøtet på Brusdalsheimen en gang før og gleder meg. Det er små mange
fullstendig ubibelske mannsidealer som florerer i media og i populærpressen, at vi har behov for et
bibelsk korrektiv. Vi må bli reist opp som mann ved Guds tilgivelse og bli utrustet til å være både
ektemann og mann i lokalmiljøet som Gud vil vi skal være, sier emissæren som er med på å lede et
program om mannstema i Norea Radio.
-Hva med mannssjåvinismen?
-Jo, det er mange som frykter den og kanskje har historien og kirkehistorien gitt oss så mange eksempler
på misbruk av bibels tenkning. Det bibelske idealet kaller mannen til å lide og stå i front, ikke til
maktutfoldelse på noen måte. Han skal gi seg sjøl, slik Kristus ga seg til menigheten. Vi skal stå opp både
for hustruen vår og familien. Det er et helt annet ideal. Mannssjåvinismen er en begredelig feiltolkning av
det idealet, sier misjonær Halvorsen, som altså deltar på Spjelkavik bedehus kl. 11, søndag 12. januar.