-Jeg har etter hvert funnet tilbake til gamle venner i idrettslaget og koser meg på klubbhuset der vi driver dugnad, sier Johan. Men noe er blitt helt nytt.

 Kjente alvor

-En periode før vi reiste fra Nes hadde jeg ikke kjent meg helt bra og ville ta en legesjekk. Der, hos legen, fikk jeg et hjerteinfarkt og blodpropp i hjernen. "Du kunne ha vært en død mann nå", sa sykehuslegen og far til skøytemesteren Johann Olav Koss. Jeg hadde vært på riktig sted til rett tid.

Det ble en kraftig vekker for meg. Jeg hadde fått en ny sjanse. På Nes hadde jeg vært formann i menighetsrådet et par perioder, og det hadde vakt interessen min for den kristne troa. Men jeg var "dum" nok til å begynne å lese i Det Gamle Testamentet. Jeg forsto lite og tvilte på mye.

Da vi flyttet tilbake til Ålesund fikk jeg på ny en kraftig påminning. En dag jeg var alene hjemme ble jeg svimmel og begynte å visne bort i den ene sida. Jeg ble livredd. Redd for å dø.

Da begynte jeg å be til Jesus: "Er det slik at jeg skal dø nå, må du ordne et rom for meg i Himmelen". Ikke før hadde jeg bedt, kom det over meg en vidunderlig fred og varme. Jeg forsto at noe hadde skjedd. Gud og Jesus kom til meg. Jeg kjente ikke noe mer til lammelsen, sier Johan og tørker en tåre fra øynene.

Nytt fellesskap

Etter det søkte han det kristne fellesskapet; i Spjelkavik kirke, på bedehuset, på misjonshuset og på eldretreff. Gamle venner fortalte at de hadde bedt for han.

_ Jeg forstår ikke alt i Bibelen, men jeg har fått en indre overbevisning om at dette er sant. "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin egen sønn for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv!" , siterer han Johannes Evangelium.

_ Det tror jeg på. Frykten for døden er borte, men jeg gleder meg til hver dag. Vi må ikke ta livet som selvsagt, men våge å ta imot invitasjonen fra Gud. Nå undrer jeg meg over hvordan Gud kan bruke meg den tiden jeg har igjen, sier Johan og smiler.